Veien

Fra tidlig i livet har jeg båret en dyp følelse av å være annerledes, som om jeg bar på en indre

lengsel etter noe større, noe jeg ennå ikke kunne sette ord på. Kroppen min har gitt meg prøvelser,

og veien har til tider vært preget av smerte og stillstand. Likevel ble nettopp dette mitt ankerpunkt

— for når jeg ble tvunget til å lytte innover, åpnet jeg dører til det usynlige, til englene og til min

egen oversjel.

Gjennom sykdom, livskriser og møter med mennesker som speilet meg, ble jeg ledet dypere inn i

min indre sannhet. Jeg forstod at alt jeg hadde opplevd, var en del av en større plan — for å lære

meg å gå fra frykt til tillit, fra avmakt til kraft, fra separasjon til kjærlighet.

Englene har vært ved min side hele veien. De har hvisket når jeg følte meg alene, de har løftet meg

når jeg ikke orket mer, og de har vist meg at det jeg trodde var brudd, egentlig var åpninger.

I dag ser jeg at min reise i det fysiske livet har vært en forberedelse. Den har åpnet hjertet mitt, slik

at jeg kan møte andre i deres sårbarhet — med forståelse, med kjærlighet, og med vissheten om at

vi aldri står alene.